Morbus Crohns.

Jeg har en kronisk sykdom som heter Morbus Crohns. Lett forkortet til Crohns. Den er i samme familie som Ulcerøst Collit og Cøliaki blant annet. Jeg fikk diagnosen etter en sykdomsperiode i mars 2004. Og på 6 uker, mistet jeg 18 kilo. Ikke akkurat morro. Men tenkte å ha en liten side med litt info om sykdommen min også. Egentlig har jeg veldig mye rart som er galt med kroppen, og kan skrive en damage report på den om jeg ønsker, men crohnsen er vel den som har formet livet mitt mest. Den fikk meg til å tenke over og se gjennom livet mitt. Hva jeg verdsetter, hva jeg ønsker osv. Så på en måte kan jeg takk den for at jeg i dag er den personen jeg alltid har villet være. Vel, den og Lars da. hehe.

Morbus crohns er en autoimmun sykdom. Den går også under betegnelsen inflamatorisk tarmsykdom. Desverre er den kronisk, men man kan få medisiner som demper smertene og symptomene. Den rammer ca 2 av 1000, og 200-300 får diagnosen hvert år. Den viser seg som regel i 15-25 års alderen, men kan også komme tidligere og senere.

Hvorfor crohns rammer noen, men ikke andre vet man ikke. Arv kan spille en rolle, samme med røyking og mye ferdigmat. Det er ikke sjelden man ser flere tilfeller av inflamatoriske tarmsykdommer i en og samme familie. I min familie, har vi faktisk alle tre. Mormor har UC, tanta mi cøliaki og jeg crohns.

Forskjellen på Ulcerøs Collit og Crohns, er at UC kun rammer i tykktarmen og endetarmen. Crohns derimot kan ramme hele fordøyelsessystemet, fra munnhule til endetarm. Den er kjent for å spre seg, så å operere vekk  det syke området, er noe de unngår så langt det lar seg gjøre. For om man fjerner området, så er sjansen for at den dukker opp igjen ett annet sted ganske stor. Hos meg sitter crohnsen i 25 cm av tykktarmen, nærmere bestemt i tverrliggeren.

Symptomene på crohns er i hovedsak store magesmerter med kvalme og brekninger, og selvfølgelig diare. Om man sliter mye med slike symptomer er det viktig å gå til legen, for ellers kan det gå riktig så galt om man ikke undersøker det, og det skulle vise seg å være crohns. Det har vært tilfeller hvor folk har dødd, eller måtte hasteopereres, fordi de overså og ignorerte tegnene. Men heldigvis skjer det svært sjelden her i Norge.

Den gangen jeg fikk crohns, var det Imural og Pentasa som var de vanligste medisinene mot det. Disse tålte jeg ikke, så jeg fikk Methotrexate. Alle disse er former for cellegift, men man får de i veldig små doser. I dag er det Remicade og til en viss grad Humira som leder an. Jeg er helt medisinfri takket være Boswellia Serrata som jeg oppdaget gjennom svigerfar. Han har nemlig også Ulcerøs collit, og ble i sin tid kurert av akkurat Boswellia Serrata. Men i Tyskland selges den som legemiddel på lik linje med alt det andre mot disse sykdommene. Og går under navnet H15 sufic.

Sykdommene er desverre veldig individuelle, så det er vanskelig å si noe helt konkret hvordan man reagerer på de. Men felles for de fleste er at kosthold og røyking påvirker de. Mange sliter også med laktose eller hveteintoleranse som følge av crohnsen. Smertestillende som Ibux er noe vi ikke skal ha, og antibiotika er ikke så populært det heller. Når man har en autoimmun sykdom, har man lettere for å få andre. feks astma, intoleranser og after. Det er heller ikke uvanlig at man sliter med refluks og kvalme.

For å finne ut om man har crohns, må man gjennom undersøkelser på sykehus. Noen finner det ut ved gastroskopi, noen ved coloskopi og noen må ha begge deler. For meg holdt det heldigvis med en coloskopi. Når de først er oppe er, så ser de veldig godt hvordan tarmen ser ut. De tar også en vevsprøve for å sende til laboratoriet for å bli helt sikre på diagnosen.

En syk tarm (crohns)                                    En frisk tarm.